16-1

Den Høyeste Herre sa: Fryktløshet, rensing av ens eksistens, kultivering av åndelig kunnskap, veldedighet, selvkontroll, ofring, studium av Vedaene, askese og enkelhet;

Forklaring: I dette verset begynner Krishna å liste opp de guddommelige kvalitetene som kjennetegner de som følger den åndelige utviklingens vei. Disse kvalitetene er fryktløshet, rensing av ens eksistens, kultivering av åndelig kunnskap, veldedighet, selvkontroll, ofring, studium av Vedaene, askese og enkelhet. Disse kvalitetene hjelper en person å frigjøre seg fra den materielle verdens begrensninger og nærme seg det Guddommelige.

16-2

Ikke-vold, sannferdighet, frihet fra vrede, forsakelse, fred, skyhet for å finne feil, medfølelse for alle levende vesener, frihet fra begjær, mildhet, beskjedenhet og standhaftig besluttsomhet;

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å liste opp de guddommelige kvalitetene. De er ikke-vold, sannferdighet, frihet fra vrede, forsakelse fra materiell tilknytning, fred, unnlatelse av å lovprise andre, medfølelse for alle levende vesener, frihet fra begjær, mildhet, beskjedenhet eller evnen til å føle skam for feil handling og standhaftig besluttsomhet på den åndelige vei.

16-3

Styrke, tilgivelse, tålmodighet, renhet, frihet fra misunnelse og begjær etter ære – disse transcendentale kvalitetene, o etterkommer av Bharata, tilhører guddommelige mennesker som er utstyrt med en guddommelig natur.

Forklaring: I dette verset fullfører Krishna oppregningen av de guddommelige kvalitetene. De er styrke, tilgivelse, tålmodighet, renhet, frihet fra misunnelse og begjær etter ære. Disse transcendentale kvalitetene tilhører guddommelige vesener som er utstyrt med en guddommelig natur.

16-4

Stolthet, arroganse, innbilskhet, vrede, grovhet og uvitenhet – disse kvalitetene, o Pārtha, tilhører de med en demonisk natur.

Forklaring: I dette verset begynner Krishna å beskrive de demoniske kvalitetene, som er motsetninger til de guddommelige. Disse kvalitetene er stolthet, arroganse, innbilskhet, vrede, grovhet og uvitenhet. De tilhører de hvis bevissthet er overtatt av en demonisk natur og som er langt fra åndelig forståelse.

16-5

Det antas at de transcendentale kvalitetene fører til frigjøring, mens de demoniske fører til trelldom. Ikke sørg, o sønn av Pāṇḍu, du er født med de guddommelige kvalitetene.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at de guddommelige kvalitetene fører til frigjøring fra den materielle verdens lidelser og bindinger, mens de demoniske kvalitetene fører til ytterligere trelldom til materien. Ikke sørg, o sønn av Pāṇḍu, du er født med guddommelige kvaliteter, noe som betyr at han har potensial til å oppnå åndelig frigjøring.

16-6

O Pārtha, i denne verden er det to typer skapte vesener. Den ene kalles guddommelig, og den andre demonisk. Jeg har allerede fortalt deg utfyllende om de guddommelige kvalitetene. Hør nå fra Meg om de demoniske.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at i denne verden er det to typer skapte vesener – guddommelige og demoniske. Han har utfyllende fortalt om de guddommelige kvalitetene og forbereder seg nå på å beskrive de demoniske kvalitetene og deres innvirkning på et menneskes liv.

16-7

De som er demoniske vet ikke hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres. Det finnes verken renhet, korrekt oppførsel eller sannhet i dem.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna de demoniske veseners manglende evne til å skille mellom rett og galt. De mangler renhet, korrekt oppførsel og forståelse av sannhet. De vet ikke hvordan de skal handle i samsvar med åndelige prinsipper og moralske normer.

16-8

De sier at denne verden er uvirkelig, uten grunnlag og uten en Gud som kontrollerer den. De sier at den har oppstått fra seksuell lyst og at den ikke har noen annen årsak enn begjær.

Forklaring: I dette verset avslører Krishna de demoniske veseners villedende syn på verdens struktur og mening. De benekter Guds eksistens, anser verden som uvirkelig, uten grunnlag, og at dens eneste drivkraft er begjær og seksuell lyst.

16-9

Ved å følge slike synspunkter hengir de demoniske, som har mistet seg selv og mangler intelligens, seg til forferdelige, onde gjerninger som er ment å ødelegge verden.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna de demoniske veseners handlinger som skyldes deres villedende synspunkter. De har mistet kontakten med sin sanne natur, handler ufornuftig og hengir seg til onde, destruktive handlinger som er rettet mot å ødelegge verden, fordi de mangler intelligens. Deres handlinger er i strid med naturens harmoni og åndelige prinsipper.

16-10

Ved å søke tilflukt i umettelig begjær og være fordypet i stolthet, innbilskhet og falsk ærgjerrighet, fester de demoniske, som alltid er i illusjonens makt, seg til det forbigående og bestemmer seg for å utføre urene handlinger.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna motivasjonen bak de demoniske veseners handlinger. De søker tilflukt i umettelig begjær, som aldri kan bli fullstendig tilfredsstilt, og er fordypet i stolthet, innbilskhet og falsk ærgjerrighet, som fører til illusjoner og tilknytning til forbigående, falske verdier, samt bestemmer seg for å utføre urene handlinger.

16-11

De mener at tilfredsstillelse av sansene til livets slutt er menneskets høyeste behov. Derfor er deres uro umåtelig. Bundet av tusenvis av ønsker og forsunnet i begjær og sinne, streber de etter penger med ulovlige midler for å tilfredsstille sine sanselige ønsker.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å beskrive den demoniske naturens feilaktige livsoppfatning. De mener at tilfredsstillelse av sansene til livets slutt er menneskets høyeste behov, og derfor er deres uro umåtelig, og bundet av tusenvis av ønsker og forsunnet i begjær og sinne, streber de etter penger med ulovlige midler for å tilfredsstille sine sanselige ønsker.

16-12

Etter å ha blitt viklet inn i hundretusenvis av ønskers nettverk og fulle av lidenskap og sinne, søker de midler for å skaffe seg penger på ulovlig vis for å tilfredsstille sine sanselige lyster.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å beskrive den demoniske naturens handlinger og deres konsekvenser. De er fullstendig sammenfiltret i hundretusenvis av ønskers nettverk som kontrollerer og veileder dem, og har blitt slaver av lidenskap og sinne.

16-13

Den demoniske personen tenker: Så mye rikdom eier jeg i dag, og jeg vil skaffe meg enda mer, i henhold til mine planer. Så mye er mitt nå, og det vil vokse enda mer og mer i fremtiden.

Forklaring: I dette verset avslører Krishna den demoniske personens tankegang. En slik person er besatt av grådighet og tenker stadig på hvor mye rikdom han eier nå og hvor mye mer han vil skaffe seg i fremtiden i henhold til sine planer.

16-14

Han er min fiende, og jeg drepte ham, og mine andre fiender vil også bli drept. Jeg er herre og eier av alle ting. Jeg er den som nyter. Jeg er fullkommen, mektig og lykkelig.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å avsløre den demoniske personens tankegang, som er full av vold, egoisme og illusjoner. En slik person anser andre som sine fiender og er stolt over å ha beseiret eller drept dem, og tror feilaktig at han er herre og eier av alle ting, den høyeste som nyter, som er fullkommen, mektig og lykkelig.

16-15

Jeg er den rikeste mannen, omgitt av fornemme slektninger. Det finnes ingen andre som er så mektig og lykkelig som meg. Jeg vil utføre ofringer, jeg vil gi noen veldedige gaver, og på den måten vil jeg glede meg. På denne måten blir slike personer villedet av uvitenhet.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å avsløre den demoniske personens tankegang, som er basert på innbilskhet og selvbedrag. En slik person er stolt over sin rikdom og innflytelsesrike slektninger, og anser seg selv som den mektigste og lykkeligste, og planlegger å utføre ofringer og gi veldedige gaver ikke av ekte medfølelse, men for å glede seg over sin tilsynelatende adel og øke sitt rykte.

16-16

Slik blir de, villedet av mange bekymringer og innestengt i et nettverk av bedrag, overdrevent knyttet til sansenytelse og faller ned i helvete.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna konsekvensene som oppstår fra demonisk tenkning og handling. Slike personer, som er villedet av mange bekymringer og innestengt i et nettverk av bedrag, blir overdrevent knyttet til sansenytelse og faller ned i helvete, som symboliserer åndelig fornedrelse og lidelse.

16-17

Selvtilfredse og alltid frekke, villedet av rikdom og falsk ære, utfører de noen ganger ofringer med stolthet for syns skyld, uten å overholde noen regler eller prinsipper.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna den demoniske naturens holdning til åndelig praksis. De er selvtilfredse og frekke, skryter av sin rikdom og innbilte ære, og hvis de utfører ofringer eller ritualer, gjør de det bare for utadrettet visning, uten å overholde noen regler eller åndelige prinsipper.

16-18

Forvirret av falskt ego, makt, stolthet, begjær og sinne, forakter de demoniske Gud, som befinner seg i deres egne kropper og i andres kropper, og håner den sanne religionen.

Forklaring: I dette verset avslører Krishna den demoniske naturens holdning til Gud. De er forvirret av falskt ego, makt, stolthet, begjær og sinne, og forakter Gud, som finnes både i deres egne og andres kropper som Den Høyeste Sjel. De håner den sanne religionen ved å fornekte dens prinsipper og vende seg mot åndelige verdier.

16-19

De som er misunnelige og ondskapsfulle, de laveste av mennesker, kaster Jeg alltid ned i lidelsens hav, i forskjellige demoniske eksistensformer.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hvilken skjebne som venter dem som er misunnelige, ondskapsfulle og handler demonisk. Han kaster stadig slike mennesker, som er de laveste av alle, ned i lidelsens hav, og lar dem bli født i forskjellige demoniske eksistensformer, der lidelse og mørke hersker.

16-20

Gang på gang faller de ned i demoniske eksistensformer, akk, Kuntīs sønn, slike personer kan aldri nærme seg Meg. Gradvis synker de ned i den mest frastøtende form for eksistens.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å forklare de demoniske vesenenes skjebne. Gang på gang faller disse personene ned i demoniske eksistensformer, og de klarer ikke å nærme seg Gud og åndelig frigjøring, og gradvis synker de ned i stadig lavere og mer frastøtende eksistensformer.

16-21

Det er tre porter til dette helvete – begjær, sinne og grådighet. Enhver fornuftig person bør forlate dem, for de fornedrer sjelen.

Forklaring: I dette verset nevner Krishna tre hovedhindringer som fører til åndelig fornedrelse og lidelse, symbolsk kalt «porter til helvete». Disse er begjær, sinne og grådighet, og enhver fornuftig person som ønsker å utvikle seg åndelig, må forlate disse negative egenskapene.

16-22

Den som har unnsluppet disse tre helvetesportene, å, Kuntīs sønn, utfører handlinger som fremmer selvinnsikt, og når dermed gradvis det høyeste målet.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at en person som har klart å frigjøre seg fra påvirkningen av begjær, sinne og grådighet, kan utføre handlinger som fremmer selvinnsikt. En slik person nærmer seg gradvis det høyeste målet – åndelig befrielse og enhet med det guddommelige.

16-23

Men den som ikke følger de hellige skriftenes anvisninger og handler etter sine innfall, oppnår verken fullkommenhet, lykke eller det høyeste målet.

Forklaring: I dette verset advarer Krishna om at den som ikke følger de hellige skriftenes anvisninger og åndelige prinsipper, men handler kun etter sine innfall og ønsker, ikke vil oppnå verken åndelig fullkommenhet, sann lykke eller det høyeste målet – befrielse. Hans liv vil være fullt av lidelse og skuffelse, fordi det vil være basert på egoisme og uvitenhet.

16-24

Derfor er det nødvendig å forstå hva som er plikt og hva som ikke er plikt, veiledet av de hellige skriftenes anvisninger. Når man kjenner disse reglene og prinsippene, må man handle slik at man gradvis kan utvikle seg.

Forklaring: I dette verset avslutter Krishna kapitlet ved å understreke betydningen av de hellige skriftene på den åndelige veien. Mennesket må la seg veilede av de hellige skriftenes anvisninger for å forstå hva som er hans plikt og hva som ikke er det. Ved å kjenne disse reglene og prinsippene og handle i samsvar med dem, kan man gradvis utvikle seg åndelig.