17-1

Arjuna spurte: Å, Krishna, hva er tilstanden til dem som ikke følger de hellige skriftenes prinsipper, men tilber i henhold til sin egen fantasi? Befinner de seg i godhet, lidenskap eller uvitenhet?

Forklaring: I dette verset stiller Arjuna Krishna et spørsmål om tilstanden til de menneskene som ikke utfører tilbedelse i samsvar med de hellige skriftenes prinsipper, men i henhold til sine egne forestillinger og tro. Han ønsker å finne ut om en slik handling samsvarer med egenskapen godhet, lidenskap eller uvitenhet, og dermed avslører den åndelige verdien av denne handlingen.

17-2

Den Høyeste Herre svarte: I henhold til egenskapene som påvirker den inkarnerte sjelens natur, kan tro deles inn i tre typer – godhet, lidenskap og uvitenhet. Hør nå om dette.

Forklaring: I dette verset svarer Krishna at den inkarnerte sjelens tro kan være av tre typer, avhengig av hvilke av den materielle naturs egenskaper som påvirker den – godhet, lidenskap eller uvitenhet. Han ber Arjuna om å høre en mer detaljert forklaring på hvordan disse egenskapene påvirker et menneskes tro og åndelige tilstand.

17-3

Å, Bharatas etterkommer, ethvert menneskes tro samsvarer med hans vesen, som er påvirket av de materielle egenskapene. Det sies at mennesket består av sin tro, og slik hans tro er, slik er han selv.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at hvert menneskes tro er direkte knyttet til hans vesen, som er dannet og påvirket av den materielle naturs egenskaper. Menneskets tro gjenspeiler hans indre tilstand, og man kan si at mennesket er det han tror på, og denne troen bestemmer hans handlinger og åndelige vei.

17-4

Mennesker som er i godhetens egenskap, tilber gudene; de som er i lidenskapens egenskap, tilber demoner, men de som er i uvitenhetens egenskap, tilber ånder og spøkelser.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hvordan mennesker under påvirkning av ulike egenskaper i den materielle natur velger forskjellige objekter for tilbedelse. De som er i godhetens egenskap, henvender seg til gudene, fordi deres bevissthet er ren og streber etter åndelighet; de som er i lidenskapens egenskap, tilber demoner, fordi de drives av et ønske om makt og materiell nytelse; mens de som er i uvitenhetens egenskap, tilber ånder og spøkelser, fordi deres bevissthet er formørket og de ikke er i stand til å se en høyere sannhet.

17-5

De som utfører harde askeser som ikke er beskrevet i de hellige skriftene, og gjør det drevet av stolthet, egoisme, begjær og tilknytning.

Forklaring: I dette verset begynner Krishna å beskrive mennesker som utfører askese drevet av feil motiver. De utfører harde askeser som ikke er i samsvar med de hellige skriftenes anvisninger, og gjør det drevet av stolthet, egoisme, begjær og tilknytning, og en slik handling er ikke åndelig, men basert på feil forståelse og materielle ønsker.

17-6

De som er ufornuftige og plager de materielle elementene som kroppen består av, og Den Høyeste Sjel som bor i kroppen, anses for å være demoner.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna beskrivelsen av dem som utfører feilaktige askeser, og indikerer at slike mennesker handler ufornuftig og skader både de materielle elementene i sin egen kropp og Den Høyeste Sjel som bor i kroppen. En slik handling sidestilles med demonisk oppførsel, fordi den er i strid med åndelige prinsipper og skader seg selv og det guddommelige.

17-7

Selv den maten alle foretrekker, er av tre slag, i samsvar med de tre materielle naturens kvaliteter. Det samme gjelder ofring, askese og veldedighet. Hør nå om forskjellene mellom dem.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at selv valget av mat avhenger av de tre materielle naturens kvaliteter – godhet, lidenskap og uvitenhet. På samme måte er ofring, askese og veldedighet forskjellig avhengig av hvilke kvaliteter som påvirker disse handlingene, og Krishna ber Arjuna om å høre på en mer detaljert forklaring av disse forskjellene.

17-8

Mat som er behagelig for dem som er i godhetens kvalitet, forlenger livet, renser tilværelsen, gir styrke, helse, lykke og tilfredshet. Slik mat er saftig, fet, sunn og behagelig for hjertet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna maten som er behagelig og passende for de som er påvirket av godhetens kvalitet. Slik mat forlenger livet, renser menneskets vesen, gir styrke, forbedrer helsen og gir en følelse av lykke og tilfredshet. Den er saftig, fet, sunn og behagelig for hjertet, det vil si at den skaper positive følelser og emosjoner.

17-9

Altfor bitter, altfor sur, salt, varm, skarp, tørr og brennende mat er behagelig for dem som er i lidenskapens kvalitet. Slik mat skaper lidelse, sorg og sykdom.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna maten som er behagelig for de som er påvirket av lidenskapens kvalitet. Slik mat er altfor bitter, altfor sur, salt, varm, skarp, tørr og brennende, og den skaper lidelse, sorg og sykdom fordi den er for intens og irriterende, noe som gjenspeiler lidenskapens destruktive natur.

17-10

Mat som er tilberedt mer enn tre timer før måltidet, mat som er smakløs, som begynner å forringes og lukte, mat som består av rester og urene ting, er behagelig for dem som er i uvitenhetens og mørkets kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna maten som er behagelig for de som er påvirket av uvitenhetens og mørkets kvalitet. Slik mat er tilberedt lenge før måltidet, er smakløs, har begynt å forringes, lukter, består av rester og urene ting, og dette gjenspeiler uvitenhetens innflytelse på menneskets valg og indikerer åndelig og fysisk forringelse.

17-11

Av alle ofringer er den som utføres i samsvar med de hellige skriftenes forskrifter, av plikt, og som utføres av dem som ikke ønsker noen belønning, i samsvar med godhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna en ofring som er i samsvar med godhetens kvalitet. En slik ofring utføres av plikt, i samsvar med de hellige skriftenes forskrifter, og den utføres av mennesker som ikke ønsker noen belønning eller personlig fordel, og denne handlingen er uselvisk og fokusert på oppfyllelsen av åndelig plikt.

17-12

Men en ofring som utføres for å oppnå en materiell fordel eller av forfengelighet, åh, du beste av Bharata, vit at den er i samsvar med lidenskapens kvalitet.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at en ofring som utføres med det formål å oppnå en materiell fordel eller av forfengelighet, er i samsvar med lidenskapens kvalitet. Denne typen ofring er ikke genuint åndelig, fordi den er fokusert på ytre fordeler og tilfredsstillelse av det personlige egoet.

17-13

Enhver ofring som utføres uten hensyn til de hellige skriftenes forskrifter, ikke gir åndelig glede, uten tro, er i samsvar med uvitenhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna en ofring som er i samsvar med uvitenhetens kvalitet. En slik ofring utføres uten å følge de hellige skriftenes forskrifter, den gir ingen åndelig glede, den er uten tro og er i samsvar med uvitenhetens kvalitet, og denne handlingen er i strid med de åndelige prinsippene og samsvarer ikke med den sanne essensen av ofring.

17-14

Kroppslig askese er å ære Den Høyeste Herre, åndelige lærere, foreldre, slike mennesker som er blitt rene, ærlige, overholder åndelig avholdenhet og er ikke-voldelige.

Forklaring: I dette verset begynner Krishna å forklare hva kroppslig askese er. Det innebærer å vise respekt for Den Høyeste Herre, åndelige lærere, foreldre og eldre mennesker, samt å overholde renhet, ærlighet, åndelig avholdenhet og ikke-vold, og disse handlingene bidrar til å disiplinere kroppen og forberede den for åndelig praksis.

17-15

Tale-askese betyr å si ord som er sanne, behagelige, velvillige og ikke forstyrrer andre, samt regelmessig å resitere de vediske tekstene.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hva tale-askese er. Det betyr å snakke sanne, behagelige, velvillige ord som ikke forstyrrer eller fornærmer andre, og tale-askese inkluderer også regelmessig resitasjon av de vediske tekstene, som hjelper til med å rense sinnet og fylle det med åndelig kunnskap.

17-16

Og tilfredshet, enkelhet, alvor, selvkontroll og rensing av ens egen eksistens er sinnets askese.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna sinnets askese. Det inkluderer tilfredshet med det som er, enkelhet, alvor, selvkontroll og rensing av ens egen eksistens ved å frigjøre seg fra negative tanker og følelser, og at sinnets askese hjelper til med å roe sinnet og forberede det for dypere åndelig praksis.

17-17

Denne tredelte askesen, utført med transcendental tro av mennesker som ikke håper på materiell vinning, men handler kun for den Høyestes skyld, kalles askese i godhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at den tredelte askesen (kroppslig, tale og sinn), utført med transcendental tro av mennesker som ikke håper på materiell vinning, men handler kun for den Høyestes skyld, tilsvarer godhetens kvalitet. Denne askesen er rettet mot åndelig perfeksjon og tjeneste til Gud, ikke personlig vinning.

17-18

Askese utført av stolthet for å oppnå respekt, ære og tilbedelse, kalles lidenskapens askese. Den er verken varig eller ekte.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna askese som tilsvarer lidenskapens kvalitet. Slik askese utføres av stolthet for å oppnå respekt, ære og tilbedelse fra andre, og den er verken varig eller ekte, fordi den ikke er basert på ekte åndelig motivasjon, men på egoistiske ønsker.

17-19

Og askese som utføres i dårskap, med selvpining eller for å ødelegge eller skade andre, kalles askese i uvitenhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna askese som tilsvarer uvitenhetens eller mørkets kvalitet. Slik askese utføres i dårskap, med selvpining eller med den hensikt å ødelegge eller skade andre, og den er destruktiv og ikke i samsvar med åndelige prinsipper, fordi den er basert på uvitenhet og ondskap.

17-20

En gave som gis av plikt, uten vederlag, til rett tid og sted, til en verdig person, anses som en gave i godhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna en gave som tilsvarer godhetens kvalitet. En slik gave gis av plikt, uten noen form for vederlag, til rett tid og sted, og til en verdig person som virkelig vil sette pris på den og bruke den til åndelig vekst, og denne gaven er uselvisk og kommer fra et rent hjerte.

17-21

Men en gave som gis med ønske om vederlag, eller med ønske om frukter, eller gis motvillig, anses som en gave i lidenskapens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna en gave som tilsvarer lidenskapens kvalitet. En slik gave gis med ønske om vederlag eller med ønske om gunstige resultater i fremtiden, og den kan også gis motvillig, uten et ekte ønske om å hjelpe, og denne gaven er egoistisk og ikke basert på åndelige prinsipper.

17-22

Og gaver som gis på feil sted, til feil tid, til uverdige mennesker eller uten tilstrekkelig oppmerksomhet og respekt, anses som gaver i uvitenhetens kvalitet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna en gave som tilsvarer uvitenhetens eller mørkets kvalitet. Slike gaver gis på feil sted og tid, til uverdige mennesker som ikke vil verdsette dem eller vil misbruke dem, og dessuten gis de uten tilstrekkelig oppmerksomhet og respekt, noe som indikerer giverens tankeløshet og åndelige uvitenhet.

17-23

Fra skapelsens begynnelse ble tre ord – 'sannhet, edel vesen, ånd' – brukt for å betegne den Høyeste Absolutte Sannhet. Disse tre ordene ble brukt av prester når de sang Veda-hymner og utførte ofringer for å behage Den Allerhøyeste.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna betydningen av tre ord som siden skapelsens begynnelse har blitt brukt for å betegne den Høyeste Absolutte Sannhet. Disse ordene er "Om Tat Sat", som betyr "sannhet, edel vesen, ånd", og de brukes av prester når de synger Veda-hymner og utfører offerritualer for å behage Den Allerhøyeste.

17-24

Derfor begynner utøvere av transcendentale ritualer, som streber etter Den Allerhøyeste, alltid ofring, veldedighet og askese med ordet «sannhet», i samsvar med de hellige skrifters anvisninger.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at utøvere av transcendentale ritualer, som streber etter Den Allerhøyeste, alltid begynner ofring, veldedighet og askese med ordet «sannhet», som symboliserer den Høyeste Absolutte Sannhet. Ordet "tat" indikerer avståelse fra fruktene som kommer fra ofring, veldedighet og askese. Denne praksisen utføres i samsvar med de hellige skrifters anvisninger for å sikre at ritualene utføres korrekt og med rent motiv.

17-25

Uten å hige etter frukter, må ulike ofrings-, veldedighets- og askeseritualer utføres ved å si ordet edel vesen. Målet med slike transcendentale handlinger er å frigjøre seg fra materiell binding.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at ulike ofrings-, veldedighets- og askeseritualer må utføres uten ønske om materielle frukter, men med ordet edel vesen, som indikerer dedikasjon av handlingen til den Høyeste Sannhet. Ordet "sat" indikerer transcendentale handlinger som hjelper til med å frigjøre seg fra materielle bånd. Målet med slike transcendentale handlinger er å frigjøre seg fra den materielle verdens bånd og oppnå åndelig frihet.

17-26

Den Absolutte Sannhet er målet for transcendental hengivenhet, og den betegnes med ordet ånd. Å, Pārtha, selve offeret kalles også ånd, og sannheten er alltid i transcendental tilstand.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at den Absolutte Sannhet er målet for transcendental hengivenhet og betegnes med ordet ånd. Selve offeret, som utføres med ekte hengivenhet og åndelig bevissthet, kalles også ånd. Ordet "sat" brukes for å indikere Den Høyeste Herre og for å betegne selve offerhandlingen, som er evig. Det betyr at sannhet og åndelig handling alltid er i transcendental tilstand, utenfor den materielle verdens begrensninger.

17-27

Sannheten som finnes i offerhandlinger, askese og veldedighet kalles også ånd, å Pārtha. Enhver handling utført for dette formålet kalles også ånd.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna forklaringen av betydningen av ordet ånd. Det betegner sannheten og den åndelige essensen som finnes i offerhandlinger, askese og veldedighet, hvis de utføres med riktig bevissthet og intensjon. Enhver handling som utføres med en slik åndelig tilnærming, regnes som ånd, det vil si sann og åndelig.

17-28

Å Pārtha, alt som gjøres som et offer, veldedighet eller askese uten tro på Den Høyeste, er forbigående. Det kalles det ikke-varige, og det er ikke til nytte for dette livet eller det neste.

Forklaring: I dette verset avslutter Krishna kapitlet og understreker viktigheten av tro i åndelig praksis. Alt som gjøres som et offer, veldedighet eller askese uten tro på Den Høyeste, er forbigående og når ikke det sanne målet. Slike handlinger kalles "asat" og gir ingen fordeler verken i dette livet eller det neste, fordi de mangler et åndelig grunnlag og ekte hengivenhet til det guddommelige.